Santa Barbara, 4.desember
Saint Barbara

Santa Barbara er skytshelgen for tårn og festninger; for arkitekter, murere, tømrere, bygningsarbeidere, taktekkere, klokkestøpere, smeder, steinhoggere, gravere, ringere, hattemakere, kokker, skreddere, bønder, sigøynere, fanger, brannvesenet og artillerister; mot lyn og ild, mot feber og pest; mot en plutselig død, særlig av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver.

Den hellige Barbara ble født på 200-tallet (?) i Nikomedia (i dag Izmid, Tyrkia), og var muligens en jomfrumartyr som ble drept i keiser Maximians forfølgelse ca 303 - andre kilder sier at det var under keiser Maximinus Daia (310-13) - men det er nok tvilsomt om hun i det hele tatt har eksistert, og hennes navn står ikke i noe eldre martyrologium. Hennes greske legende ser ut til å ha vært oppdiktet i en from hensikt, og opptrer først på 600-tallet. Men de forskjellige utgavene av legenden stemmer ikke overens med hensyn til tid og sted for hennes martyrium. Tidspunktet varierer mellom år 235 og 313, og stedet skal ha vært enten Antiokia, Heliopolis (Egypt), Roma, Toscana eller Nikomedia, som Martyrologium Romanum hevder. Men usikkerheten hindret ikke at Barbaras kult ble svært utbredt, først i øst, men fra 800-tallet også i vesten. Hennes legende i Jacobus de Voraignes Legenda Aurea gjorde at hun ble en svært populær helgen i senmiddelalderen, særlig i Frankrike.

Legenden on Santa Barbara

Etter en versjon av legenden var St. Barbara datter av den velstående hedningen Dioscorus i Nikomedia på slutten av 200-tallet. Hennes skjønnhet og skarpe forstand var berømt, og de rikeste og vakreste ynglingene i byen kjempet om hennes gunst. Men Barbara avviste alle, da hun følte at det måtte finnes mer i livet som ennå ikke var åpenbart for henne. Stadig oftere bega hun seg til en liten gruppe av døpte kristne, som på denne tiden levde i skjul i stadig angst for de keiserlige kristenforfølgelsene, og Barbara skjønte at hun hadde funnet livets mening. I følge en versjon av legenden var det selveste Origenes som førte henne til kristendommen.

Faren var en fanatisk kristenhater, og merket snart endringene hos datteren. Han bestemte at hun skulle holdes borte fra de kristne, og bygde et tårn ved huset sitt hvor han kunne sperre datteren inne. [En annen versjon av legenden forteller at han stengte henne inne badehuset sitt for å ta motet fra hennes mange beilere.] Da han kom tilbake fra en kort reise, så han at Barbara hadde fått murerne til å lage tre vinduer i tårnet i stedet for de planlagte to. Den rasende Dioscorus spurte hva dette betydde, og Barbara svarte at det var et symbol for treenigheten. Da hun også fortalte at hun i mellomtiden i hemmelighet hadde mottatt dåpens sakrament, ble han fra seg av raseri og forsøkte å drepe henne, men hun ble på mirakuløst vis reddet ved at gulvet åpnet seg for henne.

Men faren anga henne til stattholderen, som var en av de mest forbitrede kristenforfølgerene. Stattholderen lot henne piske, men om natten åpenbarte Kristus seg for henne og leget hennes sår. Så lot stattholderen henne piske med blykuler, brente henne med fakler, skar brystene av henne og lot henne løpe naken gjennom byen. Men da kom en engel og leget hennes sår og svøpte hennes nakenhet inn i en hvit kjortel. Da innså stattholderen at han ikke kom noen vei med tortur, og dømte henne til døden ved halshogging. Dioscorus selv tilbød seg å drepe datteren, og tok henne med opp på et fjell, hvor han hevet sverdet og hogg hodet av henne. Det skal ha skjedd den 4. desember 306. Men på vei ned fra fjellet slo lynet ned og drepte ham.

St. Barbara er en av de 14 nødhjelperne Som en følge av farens skjebne ble hun anropt som vern mot plutselig død, først ved lynnedslag, men som en videreutvikling av dette også mot en plutselig død forårsaket av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver. Dette har gjort at hun senere er blitt vernehelgen for kanonerer og gruvearbeidere. Artilleriregimenter i mange land, inkludert Norge, anser henne således som sin vernehelgen. Hennes attributt er et tårn, men hun kan også være avbildet med palme (martyrsymbol), kanon eller kalk. Det siste henviser til flere helgeners erfaringer. For eksempel ble den hellige Stanislav Kostka alvorlig syk som barn. Da han innstendig ba om eukaristien, ble han nektet dette. Men hans bønn ble hørt ved at han fikk den hellige kommunion på overnaturlig vis av St. Barbara. Denne og en åpenbaring av Jomfru Maria ble regnet som autentiske i hans kanoniseringsprosess, og stedet hvor de skjedde er i dag forvandlet til det mye besøkte St. Stanislav-kapellet i Wien.

Barbara-relikvier skal ca år 1000 ha kommet til Markuskirken i Venezia og derfra ut til den nærliggende øya Torcello. Den eldste kjente avbildningen av henne er enn freske fra ca 705 i Santa Maria Antiqua i Roma. Det mest kjente bildet av henne er trolig det av Jan van Eyck i Det kongelige Museum i Antwerpen.

Hennes fest ble fra 1100-tallet feiret den 4. desember, men den ble strøket i den romerske kalender i 1969. Det forhindrer ikke flere artilleriregimenter å feire henne på denne dagen (inkludert i Nord-Norge).

Kilde: Den katolske kirke

Artilleriet og Sankta Barbara

Sankta Barbara er sannsynligvis blitt artilleriets skytshelgen av flere grunner. Artilleristene sammenlignet trolig tårnet med egne festningsverker samtidig som artilleriet er beslektet med lyn og torden, noe som kan sammenlignes med lynet som drepte Diokuros og dommeren. Den mest sannsynlige grunnen er imidlertidig likheten mellom Barbara’s voldsomme død og kruttets farlighet som har gjort henne til artilleristenes og artilleriets skytshelgen. Artilleristene har i lange tider vært utsatt for en voldsom og uforberedt død på grunn av deres befatning med krutt. Således er Sankta Barbara helgen for flere yrkesgrupper der arbeidet er forbundet med fare. Artilleriet er imidlertidig det eneste våpen som regnes for å ha egen skytshelgen.

Artilleristenes feiring av Sankta Barbaras dag 4 desember har lange tradisjoner, helt tilbake til midten av 1400-tallet. Feiringen foregår stort sett på samme måte overalt, med saluttering, et stort festmåltid "med megen mad oc dricke", scenefortellinger og utdeling av premier og ordener. Før krigen skjedde feiringen i enkle former, mens etter krigen da stående artilleriavdelinger ble opprettet ble feiringen av Sankta Barbara etterhvert en stor festdag. Det hele begynte med "Svinepelsfesten" i Artilleriregimentet i Tysklandsbrigaden. Da Tysklandsbrigaden opphørte og Brigaden i Nord-Norge ble opprettet ble tradisjonen videreført ved Feltartilleribataljonen på Setermoen. Klenodiet "Svinepelsen" ble overlevert Skyteskolen og kan sees på Haslemoen den dag i dag. På Setermoen er klenodiet et reinskinn med Barbaramotiver med den innstiftede husorden "Den brennende bombes orden" og mottoet "Gjør Ræt - Frygt Ingen" som er identisk med mottoet på Haslemoen. Avdelingens eget personell og "øfrige Officere af Artillerie-Corpset oc Officiere af høiere Charge udi Armèen, Flaaden oc Balon-Corpset, der sig vornemligen blamiret hafuer" samt sivile kan promoteres. Ordensutnevningen skjer i en spøkefull tone, ofte med et nødvendig innslag av alvor der språket er både tradisjonelt og spesielt for Sankta Barbara feiringene. Etterhvert er det blitt mange mer eller mindre prominente personer som kan bære sin Barbaraorden 4 desember.